Snipesko på Norsk Folkemuseum

Beskrivelse av overlær: Læret er 3 mm tykt.
Det er sømspor etter en reim som har ligget over vrista. Det er ikke lett å si om den reima har vært der fra starten eller om den har blitt sydd til en senere eier. En pumps er en sko som skal sitte på foten uten hjelp. Denne skoen har nok ikke sittet godt nok på en gang i tiden, og kanskje senere skiftet eier som har fjernet eller lagt til reima.
Tunnellsøm langs hele åpningen i skoen, tunnellsøm er en spannsøm som lager en «voll» eller fortetning i læret. Tunnellsømmen strammer opp skaftet og hindrer det i å strekke seg for mye, den rammer inn pynten på forfoten, og skoen får et slags mokasin utseende. Den voldsomme skotuppen kalles snipe, denne kan plugges til skoen eller festes med tre sting helt oppe i tuppen.
Messingmaljer satt i mønster som pynt.
Tåspring er avstanden fra gulvet til under sålen på tåa, snipesko har gjerne et tåspring på 40 mm, på vanlige sko er dette oftest 15 mm. Dette kommer av at sålene på snipesko er for stive til å bøye seg når en går, og har derfor en «rulle» foran. Som tresko har.
Disse skoene har jernskoning på helen, det likner en hestesko og er 7 mm bred og 11mm høy.
English summary:
The upper: The upper measures 3 millimeters thick. There are holes left from a strap, someone had a poor fit over the instep and needed a strap, that someone later took off.
«Tunnelstich» from the heel round the shaft giving the leather some support and hold the fit on the shoe better. It makes it look like a mokkasine.
The shoe has a «snipe» a sole that has toe spring like no other shoe. I measured it to be 40 mm from the floor, while an ordinary shoe will have 15 mm toe spring. Thoughts on the snipe, the leather makes the shoe quite stiff, much like a wooden shoe, and it makes sense to have the instep shaped to help the foot walk.

Museumsnummer NF: 1992-1812 KL
2 mm tykt overlær. Tunnellsøm langs kanten rammer inn pynten på forfoten. Messingmaljer som pynt. Hælkappen er usedvanlig høy og spiss på midten bak. Hælen er 12 mm høy -eller lav om du vil.
Overlæret ser gammelt og velbrukt ut, mens sålene og flikkene er nyere og nesten ikke brukt. Det virker som de er satt istand og satt bort.
English summary: 2mm thick upper. The tunnelstiches are a bit rough. Brass-eyelets as trinkets.
The heel upper is high and pointy to the middle back. The shoes upper are worn but the soles and heels look unused, maybe mended and then put away?
The heels are 12mm high pegged together with wooden pegs.

NF:1992-1779
Overlæret er helt klart nåtlet for hånd -Nåtle er å sy overlær til sko, et sært ord som hører til skomakerfaget. Tunnelømmen er sikkert nåtlet med vokset lin og har en lys farge sammenliknet med de andre parene vist her. De andre nåtlingene er kanskje lintråd satt inn med bek og voks. Bek hindrer forråtnelse og farger tråden svart.
Tåspringet er uvanlig høyt (70 mm), og hælkappene bak likeså. Skaftet er dratt helt frem til tåtuppen. Tunga er pyntet med nedskjæringer og to gjennomgående hull. Innsiden av skoene er glatt, og en kan fort tro at disse er fóret, men det er kjøttsida ut narven inn! Ikke usedvanlig den gang, men nesten ikke kjent i moderne skoproduksjon.
Overlæret er meget godt brukt, men såler og flikker er nye og en ny jernskoning på hælene.
English summary:
The tunnelstich is white, the other shoes shown have darker thread. The shaft ends at the tip of the toe, the tounge is small and adorned with holes and shapes cut down, and not through the leather.
The inside of the shoe is smooth as if it is lined vith leather, but it is flesh side out- very common back in the days.
The upper is worn, but the pair is fitted with new soles and a new iron heel shoe. (small «horse» shoe)
The toe spring is 70 mm high, the most dramatic so far.

NF: 1960-0429 AB Valle
Her er kjøttsida ut og narven vender inn. En stor fordel med narven inn, er at narven ikke blir utsatt for samme type sliasje. Narven er den sterkeste delen av huden, og ved å vende den inn vil skoen slites slik at det sterkeste slites sist.
Kappefóret er nåtlet til med kastesøm på innsiden. Alle skoene i dette innlegget har samme slags kappefór også nåtlet til med kastesting. Ikke alle er festet like pent. Kappefor støtter opp overlæret slik at det blir stivere bak i hælen.
Pauting er mulig når læret er vått. en dytter og former læret slik at et mønster trer frem, når læret tørker vil det bli umulig å gjøre om. Messingmaljene er rammet inn av skår i læret.
Sålen er 4-5 mm tykk, Hælhøyden er foran 9 mm og 17 mm bak
Alle skoene er plugga i sålen og hælene. Noen av pluggene er så grove som 9 mm i diameter. De minste er 2 mm i diameter.

English summary:
The upper has the flesh side out, what makes this useful is the best and strongest side of the leather turnes in and will therfore wear the least. And will feel like a modern shoe lined so the foot can slip in and out easier than in a rough flesh-side-in-shoe. Some terms I just have to make up as I write along. I hardly know the shoe terms in norwegian, as the terms are dead a long time ago. Of course I have no clue of english terms….
The heel stiffener is all the same on all these pairs: Roughly stitched in to the inside of the quarter.
It is adorned with «pauting» the leater is worked on while weat WITHOUT beeing cut in only, pushed in to shape and when dried it will stay like it. The brass eyelets are framed in with cut downs in the leather.
The soles are 4-5 mm thick, the heel is 9mm high at front and 17 mm at the back.


Disse snipeskoene fant jeg i magasinet til Maihaugen på Lillehammer, de venter på et registreringsnummer.
Det står om dem da de kom inn til museet at de er laget på Lillehammer etter en modell fra Setesdal.
Kanskje en setesdøl langt hjemmefra? De har tunellsøm langs kanten på skaftet og en spannsøm midt bak.
Pynten er skåret ned i læret ikke tvers igjennom. Overlæret har kjøttsiden ut.
Sålene er to lag under forfoten, sålen nærmest overlæret er skåret skrått av slik at den ytterste sålen ikke bygger for mye under hulfoten/gelenken. Nytt sålelær og nye hæler med jern. De er plugget sammen.

English summary: I found these Snipeshoes at Maihaugen musum at Lillehammer. They do not have a number yet. They came with a note telling that they were made at Lillehammer, may be a Setesdøl far from home?
The shoes have tunellstiches round the opening, and a seam to the back. The soles, heels and heel irons are new to an old and well worn shoe. Small cut down pattern to the middle of the toe. The upper has the fleshside out.

Siste innlegg

Ingrid Dillekås

Skoene er i privat eige og jeg gir dem ikke nummer. Dette er bilder fra Auksjonen over Ingrid Dillekås sine arbeider og bunadsamlinger. Det var

Dufsesko på Norsk Folkemuseum

Det er flere som har fått sansen for dufseskoen, den er typisk Telemark og Buskerud i områder som Tinn, Heddal, Tuddal, Hallingdal og flere dufsesko

Del:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest
Share on linkedin
LinkedIn