Det bodde en gang en skomaker i Rysstad i Setesdal -Asbjørn Bjørgum.
Han gikk bort i 1997 og har laget mange sko som er tatt godt vare på og er en del av skotradisjonen i Setesdal. To par av disse sto på en hylle med andre bunadsplagg i et hus i Valle. Disse ble skadd i en husbrann som åt opp halve huset. Skoene ble lånt til meg, og jeg skal lage dem opp i gjen, ett par til mor og ett til datteren.
Skoene er skadd og så vidt krympet, det er tydeligst i hælkappen der fóret trekker inn overlæret. De er sotet og lukter tjære og brent.
Til Snipesko må egene lester til. Jeg syr randsøm og må tenke på dette når jeg syr skoen og lager lestene.
Her er lestene skåret grovt og laget med lærhengsler slik at de kan «knekkes» når de skal ut av skoene.
Lestene er endelig klare. Jeg har 2 lag fryselimbånd over lesten i bredden og lengden. Jeg tegner skoen på denne for å lette arbeidet fremover. Merker som høyden på skaftet og hvor pløsen skal sitte, er ikke lett å se etterpå.
Ingen små tilfeldigheter. Alt skal være nøye tilpasset før noe settes ut i livet. Den hvite pappmalen prøver messingmaljene og hullmønsteret settes slik at alle hull får god plass og at foten på symaskinen ikke skraper opp hullmaljene.
Etter noen ukers arbeide er begge parene klare.
