Det er flere som har fått sansen for dufseskoen, den er typisk Telemark og Buskerud i områder som Tinn, Heddal, Tuddal, Hallingdal og flere dufsesko er fra ukjent sted i Norge.
Alle skal få sin plass i dette innlegget som beskriver dufsesko som ligger på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Hva med Ingrid Dillekås? Hun laget dufsesko frem til hun gikk bort i 2013 og jeg vil skrive et innlegg om hennes sko for seg.
Innlegget fortsetter å vokse etter hvert som jeg skriver inn fra notatene mine, det er mange par å beskrive.
Mine ord er for en skomaker, jeg skriver om nåtlinger, tunellsøm, stikninger, flikk og binnsåler. Det er ikke slik at du som ikke er skomaker forstår hva dette betyr, men er du skomaker vil jeg gjerne høre om du finner mening i det. Ellers kan en jo lese teksten og forstå noe av det.
Det finnes sko jeg har sett i den faste utstillingen på museet, men de fikk jeg ikke undersøke.
Bildet først, så følger teksten og museets nummer etter på. Det skal gå an å søke med dette nummeret på www.digitaltmuseum.no.
NF: 1895-722 AB
Overlær: Kantebåndet er bukket over skaftet omtrent 30 mm neden for kanten og sydd til innsiden med kastesting. Forlæret er ikke skjærfert.
Pløs og snørevinger er pyntet med pynte sømmer. Stikning går tvers igjennom læret. Tunellsøm er en spannsøm sydd halvveis igjennom læret fra oversiden.
Pløsen har et mønster skåret ned i læret, hull og hull fòret med maljer av messing (5 mm indre diameter). Pløsen er farget svakt rosa. Den opprinnelige fargen kan ha vært en helt annen, lær blir veldig fort mørkt og stadig skittent nær bakken. Pløsen har taggekant med en rødlig farge og en underliggende lærkant som beskytter taggene. Den er sydd til med en stikning som følger den buede kanten øverst.
Skaftet er pyntet med tunellsøm fra midt bak langs kanten av skaftet, den rammer inn pynten på snørevingen og slutter i feste sømmen. Stikninger på hælen og langs siden av skaftet.
Såler og hæler er lappet og stelt og plugget sammen.
Hælen mangler muligens en flikk på 6 mm, i så fall er den 28 mm høy bak.